Så nå kan jeg brife med denne logoen (som fører til PHP Yellow Pages).

Det er jo gratis, så helt fin-fint dette.

Programmet gir deg muligheten til å dele tastatur og mus over nettverket. Det blir for sent på døgnet for meg å skrive en guide eller noe slikt. Men det finnes jo allerede mange av på nettet, så du finner det nok med litt velvilje. Legger ved en video fra youtube som viser hvordan.

Resultatet er at jeg nå bare kobler til en ekstra skjermkabel fra en av mine skjermer (den har to innganger), i tillegg til nettverkskabel – that’s it. Nei nå lyver jeg. Først må du sette opp programmet på begge PC-er så klart. Men etter det er det bare å starte programmet på begge PC-ene så er du i gang. Slik jeg har satt det opp trykker jeg på en knapp på skjermen min som gjør at den skifter over til den andre skjermkabelen og viser bilde fra mac-en, resten av jobben gjør synergy. Snæksy!

Lenker:

• synergy2.sourceforge.net
• How to use Synergy (youtube)
  

MVC-modellen er delt inn i tre deler: Model, View og Controller. Det går ut på å dele inn din suppe av en kode inn i tre deler: data, visning og logikk. Poenget med oppdelingen er å gjøre koden enklere å vedlikeholde og bygge videre på. Eksempelvis en nettavis: artikler er data (model), HTML-kode og RSS-feeds som viser artikler er visning (view) og koden som får alt dette til å henge i sammen er logikken (controller). Det kan sammenlignes med et klesskap: Om alle dine klær ligger helt tilfeldig er det jævlig stress å finne den ene sokken du leter etter. Derfor er det vanlig praksis å sortere klær etter type. Sokker og undertøy for seg, skjorter og gensere for seg, osv. You get the point.

Visningen (view) skal ikke inneholde logikk. Visningen skal inneholde minst mulig PHP-kode. Den skal nemlig kunne brukes av folk som ikke kan PHP – designere f.eks. Det er imidlertid lett å la seg friste. Med alternativ syntaks i PHP kan man enklere holde seg selv i nakkeskinnet.

Jeg spinner videre på eksempelet om en nettavis og vi begynner med et nasty eksempel på hvordan man ikke skal gjøre det:

Som du sikkert ser skal dette forestille en liten del av noe som tilsynelatende skriver ut en liste med artikler. Om du ikke hører flyalarmen enda, så er det bra du leser dette. Dette er et eksempel på for mye PHP. Det er vanskelig å redigere HTML-en som er most inn i PHP-koden, og prøver man seg er det stor sannsynlighet for å få hodepine. Inntrykk (indentation) er heller ikke formet etter HTML-koden, men etter PHP-koden.

Så ser vi hvordan det ser ut med “alternativ syntaks” (finnes sikkert et bedre ord for det):

Legg merke til at jeg ikke starter med <?php. Der hvor vi må ha PHP bruker vi PHP-tags. Det som er alternativ syntaks her er måten foreach-løkken er åpnet og lukket på. Ikke spesielt pent i vanlig PHP-kode, men til HTML-maler er det perfekt. <?php endforeach; ?> er mye mer lettlest og forståelig enn <?php } ?>. Dette kan du bruke på if- og switch-setninger, while- og for-løkker også. Nå kan du lettere lage inntrykk som følger HTML-koden og ikke PHP-koden.

Trikset er å følge disse reglene når du lager HTML-maler (view):

1. Bruk bare alternativ syntaks i PHP-koden.
2. PHP-tags starter og slutter på samme linje.
3. PHP inneholder ikke HTML.
4. Kode som ikke klarer å følge disse enkle reglene har ikke noe her å gjøre.

All annen kode skal inn i model og controller – det er den koden man kaller logikk (eller data), og det har ingenting å gjøre i view-delen av MVC-modellen. Følg disse reglene og du er sikker på at du holder fingrene av fatet – samtidig som du lager lettlest og oversiktlig kode som personer med minimal PHP-kunnskaper kan redigere.

NB! Jeg har ikke funnet noen smart måte å legge inn kode i bloggen enda, <pre> ser bare tragisk ut og jeg er lat, så løsningen ble å klippe ut et bilde fra tekstbehandleren. Av den grunn måtte jeg kutte ut htmlspecialchars() – det tok alt for mye plass!

Mer lesestoff:

• Alternative syntax for control structures
• Beyond The Template Engine
• Chapter 2 – Exploring Symfony’s Code: The MVC Pattern

Som webutvikler må man sørge for at nettsidene fungerer og ser like bra ut i alle nettlesere. Problemet er at IE (Internet Explorer) ikke finnes for OS X. Dette fører til at vi på jobben må dele på en laptop med Windows. Lite effektivt og til tider stressende.

Løsning: virtualisering. Jeg har tenkt på remote desktop, men virtualisering har jeg ikke tenk på. Kanskje fordi tanken på å måtte starte opp enda et operativsystem (ventetid) har fått meg til å fortrenge hele ideen. Det var før jeg fikk vite om VMware Fusion!

VMware Fusion har noe som heter “Unity”. Det er en knapp øverst til høyre i programmet som med et tastetrykk tryller vekk hele programmet, så kommer den beste delen: Programmene i Windows er plutselig “hoppet” ut av VMware og inn i OS X, som om de var programmer laget for OS X. Du kan flytte, minimere, endre størrelse, bruke Exposé, osv. Programmene dukker opp i Dock (oppgavebehandler-lignende sak), og du kan velge å alltid ha den der (slik som alle program i OS X). Har du ikke startet den virtuelle PC-en når du trykker på programmet, vil VMware fyre den i gang, vent noen sekunder, og plopp, så er programmet startet – akkuratt som et vanlig program i OS X. Når den virtuelle PC-en først er startet opp slipper du mer ventetid. Lukk programmet og start det igjen, like fort som et hvilket som helt annet program.

Så jeg må jo fortsatt starte enda et operativsystem, men det er jo ikke så gale som man skulle tro. Man starter det jo bare opp samtidig som man slå på Mac-en, så tenker man ikke mer på det resten av arbeidsdagen.

Bilde med alle nettleserene jeg nå kan teste med Mac-en (klikk for større):

(Firefox 3, Opera 9.5, IE 7, IE 6 og Safari)

Synes dette svaret var bra, og derfor siterer jeg det her. Jeg er sikker på at det er en del som lurer på hvorfor i alle dager folk digger GTD.

Is GTD a cult? Why is it so popular on the Internet?
GTD is often accused of having a cult-like status, but in truth it just inspires a lot of passion. Why? First of all, because of the feeling of getting your desk cleared and your inboxes to empty. Seriously, as I said above, this is an amazing, awesome feeling. Second, because of the simple power of concepts like next actions, context lists and the weekly review — they are not anything complicated, but they work extremely well, and people love that.

Third, because of the open-source nature of the tools — this is what gets so many geeks. They love being able to use their favorite gadget, or computer program, or show off their programming skills by just using an automated text file, or the textile feeling of a good pen on good paper. It’s all about individual pleasures, and setting up your cool tools to create a setup that works for you. It’s the geek in us that loves GTD.

Teksten er hentet fra The Getting Things Done (GTD) FAQ.

Enklere sagt enn gjort, tydeligvis. Hadde det vært så enkelt så hadde jeg vært ferdig med min bachelor-utdannelse innen IT, og det er bare toppen av isberget. Jeg har muligens funnet løsningen på dette “problemet”: GTD.

GTD står for Getting Things Done og er en slags metode for å få ting unnagjort, effektivt. Jeg har nettopp skaffet meg en lydbok og har hørt gjennom de første kapitlene. Det er egentlig veldig enkelt og logisk det som blir fortalt av David Allen, forfatter og oppfinner av metoden Getting Things Done og boka med samme navn. Det blir vanskelig for meg å forklare hva dette går ut på, jeg holder selv på å finne det ut. Men dette er hva wikipedia sier:

GTD-metoden bygger på prinsippet om at det er bedre å få tankene ut av hodet og inn i et utvendig system, enn å la dem surre rundt i hjernen. På denne måten blir sinnet frigjort fra å huske alt som må bli gjort, og kan isteden konsentrere seg om å faktisk gjøre det som trengs.

Det er virkelig et enkelt prinsipp. Jeg leste om det for første gang hos Zen Habits: Beginner’s Guide to GTD. Les også Why is GTD so popular?

Kanskje dette kan være nyttig for deg også? Er du skeptisk (noe du ikke har grunn til å være), så kan du vente til jeg kommer med tilbakemeldinger om hvordan det går med meg etter at jeg har fått lært og prøvd ut GTD skikkelig i arbeidslivet og på fritiden.

Les Trash All IE Hacks

I believe that javascript development has reached the point where people shouldn’t need to be worrying about cross-browser quirks or language-specific implementation details. These things should be handled by a small (jquery=19k) base framework written and maintained by people dedicated to making it as robust as possible. That frees the developer to focus on the business logic and functionality required, which in turn results in better interfaces.